Søvngjenger Ingvild

Jada...det var vel igrunn en helt vanlig natt for meg, men for dere er det nok litt uvanlig. Startet med når jeg skulle gå å legge meg sånn i ett tida...da ropte Ingvild på meg, ikke så unormalt det vel tenker dere nok, ånei det er det jo egentlig ikke. Det rare derimot var at hun kalte meg for mamma. Vet det er mange som ser på meg som en morsfigur fordi jeg er så ansvarsfull og omsorgsfull, så dette satte jeg egentlig bare pris på...

Jeg gikk inn på rommet mitt og krøp under min varme, myke dyne. Etter litt sank øyenlokkene mine langsomt ned og søvnen tok over, til... Ingvild kommer løpende inn på rommet mitt, mens hun roper at jeg må stå opp. Jeg våkner brått, men er fortsatt ganske langt vekk fra den virkelige verden. Det er tydeligvis garderobeskapet hennes som holder på å dette ned... Jeg prøver å si at det går nok bra, har lite lyst til å krabbe ut av hula mi. Dette resulterer i at Ingvild løper fortvilet inn på rommet for å sjekke en gang til. Heldigvis roper hun at alt er sikkert greit...for en gang skyld slapp jeg å stå opp. Men det er prisen man betaler for å bo med en søvngjenger. For min egen del så syntes jeg det egentlig er ganske morsomt, og hvertfall når hun kommer hjem med krokanrull for å beklage at hun vekket meg! Hehe...