Ruben's

Siste ledd i markedsføringstrategien min; Hvordan få venner på besøk til Bergen, har jeg valgt å ta i bruk den kjente og kjære leketøysbutikken i Bergen. Ruben's Varme Gleder. (Nå skal det jo egentlig ikke være atpostrof her, herr Shjerven hadde blitt rystet, men det er sånn Ruben skriver det)Denne forretningen har eksistert i over 20år og inneholder alt du måtte ønske av leketøy og moro. Ruben er jo litt av en karakter selv og har funnet et fengende slagord; Come and play with us. På plakaten over butikken er det til og med bilde av lekre Ruben omringet av søte kosedyr, litt av en kjernekar ja. Vet Edle falt for han.

GRATULERER MED DAGEN 15.MARS!

Min gode venninne Ingvild Vardheim fylte 23år den 15.mars...klokka er jo litt over tolv nå så jeg er litt forsinket. Uansett så håper jeg at hun har hatt en bra dag. Dagen skal feires på lørdag med et heidundrandes party på Klar Bar/Mood. Ser virkelig frem til det! Innbydelsen lover jo Helene Rask show, Elton John, U2, stand-up med Mons Ivar Mjelde og ordlek så det kan jo ikke bli annet enn bra! Grattis med dagen hvertfall, gaven er underveis! Glad i deg snuppa...

Thank you Norwegian

Jeg har jo vært nesten en uke i Oslo, men mandags morgen var det på tide å vende nesa hjem mot Bergen. Flyet mitt gikk fra Bergen 09.05 så Terje kjørte meg bort til flybussen litt over halv åtte...knapt med tid, men det skulle holde. Det visste seg at flybussen var litt forsinket, men ikke mer enn ti min. Men, tiden begynte å minke. Bussturen tar tross alt 35 min og du skal helst møte opp litt før i og med at jeg hadde baggasje. Kom inn på Gardemoen ti over halv ni, lettere stresset løp jeg mot innsjekkingen og synet som møtte meg var ikke behagelig. Lang kø på innsjekking innlands til norwegian. Hele systemet på Gardemoen var nemelig nede, og det var derfor mer eller mindre kaos å få sjekket passasjerene inn. Jeg så med engang at dette kom til å ta minst en times tid...var løpet kjørt? Fikk tak i hyggelig mann og fortvilt fortalte jeg min situasjon. Han ba meg hente kofferten også skulle han se hva han kunne gjøre. Heldigvis gikk det greit, men nå måtte jeg løpe mor sikkerhetskontrollen.

Køen her var ikke mye mindre enn den forrige, men her gikk det heldigvis fortere. Jeg så på klokken, 08.55. Ti min igjen. Etterhvert som jeg kom nærmere kontrollen kikket jeg febrilsk opp på tavlen over de forskjellige rutene. Rett før det var min tur så jeg til min forskrekkelse at det sto på mitt fly; Gate is closing. Jeg kastet fra meg data og veske og fløy gjennom metalldetektoren. Puh! Ingen piping. Alt var klart til å storme mot gate'n...eller? Naida, Linn Marie blir stoppet av en vekter som vennlig sier; Jeg tror vi tar en liten ekstra sjekk på deg jeg. Jada, så da måtte jeg stå der slik at han kunne "gå" over meg med den lillehånddektoren sin. Og han tok sin tid. Kan vel egentlig ikke klandre han. Jeg så sikkert litt mistenksom ut der jeg nervøst kikket meg rundt for å finne raskete utvei til flyet mitt. Vel etter sjekken la jeg på sprang og krysset fingrene på at gate 26 ikke lå nederst. Mens jeg løp hørte jeg over høytalerene: Flight blabla til Bergen søker Linn Marie Dehli. Flyet venter bare på deg. Kan Linn Marie Dehli komme til gate. Jeg fikk kastet meg over desken og levert billetten.

Heldigvis var det en liten kø inn på flyet så jeg slapp å komme løpende inn til et fullsatt fly hvor alle hadde funnet sin plass! Alt i alt; Norwegian er virkelig behjelpelige. Og jeg takker dem så mye for å hjelpe en "små"stressa jente fra lille Langesund!

GRATULERER MED DAGEN!

Jada dette er dagen hvor disse to bertene, Ingvild og Linn, fyller 23 år. I Bergen skal det feires med kakae og muligens hjemmelaget pizza. I Oslo hørte jeg rykter om et bedre måltid på Egon og kake en av de førstkommende dagene. Ingvild skal bli feiret med brask og bram idag, men det er virkelig til lørdagen det hele tar av. Da blir det hæla i taket og tenna i tapeten. Ser virkelig frem til det! Uansett så håper jeg begge to får en flott dag og masse fine gaver. Ingvild ønsker seg jo bare snille barn, sorry Ingvild, er litt vanskelig for oss å skaffe det, men vi skal nok finne på noe. Er veldig glad i begge to hvertfall. Håper dere får masse gratulasjoner både på blogg, mobil, mail og in real life!!! Happy birthday old people. Pass på lårhalsen på glatta. SMASK

Handyman

Ja, var igrunn på tide at Handyman'ene ble hyllet på bloggen min. En medvirkende årsak til at dette skjer nå er fordi pappa er så flink til å følge med bloggen min, og nå har han også vist den til rådmann Tore Marthinsen på jobb, så da er det jo litt koselig at Tore får se et bilde av sønnen sin og badstuen sin på bloggen min. Hvertfall, Handyman-klubben startet opp under hittil verdens beste russerevy. Det vil si vår russerevy i 2002. Fredrik (Handyman 1) og Steffen (Handyman 2) hadde ansvaret for å bygge kulisser. Jeg hang med med og ble dermed Handyman 3. Pluss at jeg allerede da hadde kontaketer i kommunen (pappa'n min nemelig) så vi kunne hente pappesker derfra. Det gir respect i handyman-miljøet.

Etter denne revyen har Handyman-klubben fortsatt og eksistere og mange er nok misunnelige. Men det kreves mye av et medlem. Fredrik og Steffen har snekra bar til "Lokalet". Og på bursdagen til Tore laget Fredrik badstue, skikkelig bra hånverk. Jeg derimot har hjulpet pappa å fikse taket på hytta når jeg var liten, satt sammen flere griller og IKEA-møbler på rekordtid, skrudd fra hverandre rørene under både kjøkken vask og badevask for å rense osv. Veldig greit å ha en handyman på IKEA når man skal kjøpe riktig spotter også eller hve Fredrik? For Linn Og Carina skjønte ikke hva du mente. Men de er skjønne i den alderen og da... Og Linn lager skikkelig fine bord og Carina baker god kake selv om hun bare får et stykke. Årets Handymandag er i år 12.juli!
En hyllest til mine to klubbmedlemmer; Handyman 1 og Handyman 2; Måtte deres verktøy skinne og deres kunnskaper øke i takt med utfordringene dere står ovenfor! Glad i dere!

Bursdagsfeiring i Strandgaten

På lørdagen skulle Ingrid feire 23.årsdagen sin i strandgaten. Forventningene var selvfølgelig skrudd opp og alle hjerter gledet seg. Alltid moro på vorspiel hos Ålesund jentene, og denne gangen visste jeg også at mange ukjente (for meg hvertfall) var invitert. Ettersom Ingvild var hjemme i Porsgrunn, Marie var på vorspiel i Oddbjørg ( i Oddbjørg ja, det er en leilighet som heter det), Pia, Kine og Cecilie hadde akkurat kommet hjem fra Engleberg....så var jeg med andre ord eneste representant fra Markveien 4b. Det skulle senere vise seg at jeg tok min oppgave seriøst.
Jeg ankom festlighetene samtidig som Glenn. For en gang skyld var jeg ikke sen. Kun to andre gjester hadde inntatt leiligheten, Lasse og Wenche. Men det tok ikke lang tid før sofaene ble fyllt opp og flere og flere stoler ble hentet frem. Jeg merket at vorspielet ble større og større og jeg kjente færre og færre. What is a girl suppose to do? For å få litt av oppmerksomheten til å dryppe over på meg. Jeg trenger ikke mye, men litt. Så bestemte jeg meg for å lage adjektivhistorie til ære for bursdagsbarnet. Noe som egentlig burde være obligatorisk i et vært bursdagsselskap som har respekt for seg selv. Dette viste seg å være en genial ide. Jeg lærte meg masse navn, Ingrid ble glad over mitt initiativ og ikke minst så måtte alle høre på meg...hehe...me like!
Vel, vorspielet fortsatte med god stemning. Tegninger ble tegnet, bånd ble knyttet, gutter ble løftet og alkohol konsumert. Etterhvert begynte klokken å snike seg over midnatt og vi bestemte oss for å dra ut! Metro og Mood ble de respektive stedene. Jeg befant meg mesteparten av kvelden på Metro hvor vi blant annet traff Storm aka Flem aka Robert og alle våre andre venner. Etter som kvelden gikk forsvant stemmen min gradvis, til slutt var det så ille at jeg ikke kunne prate. Det syntes jeg var kjedelig. Nå er det vel ikke akkurat noe sjakktrekk med miniskjørt i minusgrader, men hva man ikke ofrer for å se nogenlunde bra ut... Uansett så klarte jeg meg fordi min bestevennine Charlotte lærte meg for noen år siden litt døvespråk! Kvelden avsluttet jeg på 7/11 sammen med Ingrid og Monica hvor vi fikk en ny venn bak disken! Alt i alt var kvelden ekstremt vellykket! Jeg er fornøyd.

Sjiraffen Jørgen og kopisjiraffen

Dette er Jørgen eller Sjiraffen. Han ble snurt når han ikke var verdens beste gutt så derfor får han en liten hilsen så han skal føle seg velkommen igjen. Jørgen er vår faste toastmaster på 17.mai frokostene og på fritiden imiterer han sjirafflyder. Jørgen og samboeren hans, Petter, er flinke til å arrangere juleverksted. Da tar leilighetene nesten fyr og politiet kommer på besøk. Det er lenge siden han har vært på besøk i leiligheten så vi håper han snart tar turen innom... Jørgen har også en hund som heter Steffen, den ser skummel ut og sikler, men er visstnok veldig snill.

Morgentur har gull i munn

Idag som alle andre dager skinner sola over Bergen by! Ingrid og jeg sto derfor tidlig opp for å gå opp til Fløyen. Ingrid hadde bursdag igår så hun hadde med seg kakarester til meg, den var god. Beina føltes litt tyngre så tidlig om morran, men vi begynte sakte å nærme oss toppen etterhvert. Det var mye traffikk på stien opp fordi en traktor kjørte opp og ned med grus. Ingrid syntes det var unødvendig å bråke så mye så tidlig på på dagen. Da vi endelig kom på toppen nøt vi utsikten i to minutter før vi begynte på nedoverturen. Ingen av oss datt på glatta, men Ingrid holst på hvertfall tre ganger. Deilig start på dagen!